WeBible

1 - Da tok Job til orde og sa:

2 - Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

3 - Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

4 - Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

5 - Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

6 - Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

7 - Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

8 - De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

9 - Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

10 - Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

11 - De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

12 - De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

13 - De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

14 - Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

15 - Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

16 - Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

17 - Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

18 - Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

19 - Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. -Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

20 - Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

21 - For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

22 - Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?

23 - Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

24 - hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

25 - Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

26 - Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

27 - Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

28 - for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

29 - Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

30 - at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

31 - Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

32 - Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

33 - Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

34 - Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.